ATTACHMENT PARENTING FOREDRAG

• Intro:
  En liten intro til hva Ap er.
  Basert på div litteratur og artikler, samt egne og andres erfaringer.
  Ingen sannhet eller fasit.
  Ingen ekspert.
  Forskjeller også innen AP praksis
  
  Hva er AP og hvorfor er det så viktig å fremme?

Tilknytningsomsorg

• En vei å gå, en måte å se barn på som skaper en bedre tilknytning mellom foreldre og barn
• Mange beskriver det som en filosofi, og som en livsstil som rett og slett gjør livet med barn bedre å leve
• Ingen metode eller et sett med regler man skal følge
• Lytte til hjertet (den gode magefølelsen) og til barnet, og la dette være en guide videre til hvordan du veileder barnet ditt
• Bli kjent med barnets behov og signaler og gi respons og omsorg deretter som tilfredstiller dette
• Få barnet til å føle seg vel og ha det godt
• Tørre å stole på seg selv, og kanskje ta valg som ikke alltid er like mainstream
• Noe alle kan praktisere, selv om man er ute i jobb eller hjemmeværende, har babyer eller tenåringer
• Hvordan man kanskje naturlig ville forholdt seg til babyer hvis man fulgte sine instinkter som forelder
• Og hvordan man etter hvert kanskje må jobbe litt mer når man kommer til småbarnstiden og videre, siden man da bombarderes av alle metoder, råd og veiledninger for hvordan man skal oppnå en ”god oppdragelse”
• Definisjonen AP ble beskrevet av Dr. William Sears , en amerikansk småbarnslege. Han har selv 8 barn og har praktisert AP selv    som forelder.
• Skrevet mange bøker som beskriver emnet, samt driver egen nettside
• Ikke noe nytt fenomen, men det er mer definert de siste årene og AP er et relativt nytt begrep i Norge
• Mange som føler lettelse og ren glede når de endelig finner likesinnede som praktisere mye av det samme de gjør, uten at man nødvendigvis har lest seg til det- men bare har gjort det som hele tiden har falt seg naturlig!
• Men at dette allikevel har føltes annerledes i fht mange andre og hvordan man kanskje blir møtt via helsestasjonen, andre i familien, venner osv
• Mange nettsteder som omhandler AP og hva det står for, man kan finne variasjoner, men en ting er uansett samlende for dem alle:
  TILKNYTNING til barnet, skape nære bånd, lytte til barnet og stole på seg selv som forelder.
  
  De 8 idealene:
  Ment som verktøy for å oppnå en bedre tilknytning.
  Dette er ikke regler eller metoder man må eller skal følge for å kunne si at man praktiserer AP, men mange vil allikevel finne det naturlig å gjøre det på denne måten.
  Blir en del av familiens levemåte.
  Enhver familie må finne ut av hva som fungerer best for sitt barn og seg selv.
  Ingen fasit, ei heller noe mål i seg selv å praktisere så mye som mulig av disse ”idealene”.
  Idealene vil på en måte skape en helhet, og dersom man følger det ene vil gjerne det andre komme med etter hvert.
  Å bære barn forsterker for eksempel nærheten til barnet og man vil lettere fange opp signaler som sult, og derfor kan det bli enklere å amme barnet og skape en god start der.
  Samsoving gjør det igjen lettere å nattamme og man får også mye trygghet og nærhet om natten.
  Å bære barnet og samsove er også for mange fedre en god måte å skape tilknytning på, side mange fedre gjerne er borte noen timer om dagen og heller ikke får den spesielle kontakten som ammende mødre får.
  Man finner de gode på veien til en bedre tilknytning til barnet, samt det å stole på seg selv og bli bedre kjent med barnet sitt og sin egen rolle som forelder.
  
  
  1: Forberedelse til fødselen:
  
  
• Tilknytningen til barnet starter allerede under svangerskapet
• Aktivt følge med i utviklingen av babyen
• Mange syns det er deilig å ta en pause i hverdagen, meditere eller bare sette seg ned og ta en rolig stund med babyen i magen
• Kjenne etter på kroppen, lytte til signaler og bli bevisst seg selv som gravid
• Huske på og ta seg tid til at man tross alt er gravid! Altfor mange skal fortsette som før og ikke la seg ”affisere” av den nye tilstanden man befinner seg i…
• Fint å føre en liten dagbok, også veldig koselig å ha når babyen kommer og vokser til- lett å glemme de små tingene!
• Tilknytningen forsterkes gjerne når man ikke glemmer å være gravid, men tar hensyn til seg selv og den situasjonen man er i
  Tenke litt bevisst gjennom hvordan man ønsker å føde
• Hva kan best ivareta ens behov for trygghet? Hvordan vil man at barnet skal møte verden?
• Involver pappaen også! Snakk sammen om forventninger til hverandre og det å bli foreldre
• Bli kjent med hverandres holdninger til det å ha et barn og forbered dere på at det kommer et lite nurk som vil oppta hele deres hverdag
• Innstille seg på at en liten baby har mange behov som trenger og tilfredstilles og at disse trenger å komme i første rekke
• Noen fedre kan lett føle seg overflødig fordi mamma får masse kontakt med babyen via amming for eksempel.
• Husk at en pappa kan trå til med det meste annet som trengs og gjøres- og det er mye!
• Ved å ta vare på og vise omsorg ovenfor mor, så tar man automatisk vare på og viser omsorg ovenfor den lille babyen
• Å forberede seg på å bli foreldre legger ganske ofte grunnlaget for hvordan man videre vil oppleve det å bli foreldre, og jo mer man tenker gjennom ulike løsninger og hvilke holdninger man har til ting- jo mer positiv kan opplevelsen også bli
• Men husk- veien blir til mens man går! Vær åpen for nye stier, men ha med hjertet og hodet og se alltid an hvordan barnet ditt er og hvilke behov det har.
• Etter fødselen:
• Ha barnet hos deg etter fødselen slik at amming kommer godt i gang og slik at du kan bli kjent med det lille nurket som er kommet til verden
• Ta deg tid til å hvile og følge barnets rytme, det kan være lurt å begrense besøket på sykehuset for å få de første dagene til å falle litt til ro og bare konsentrere seg om babyen
• Ha mye kroppskontakt! Berøring og nærhet er livsviktig, og hva er vel bedre enn å stryke på helt myk babyhud…
• Vent med bruk av smokk og flaske til ammingen er kommet godt i gang
  
  Barseltiden:
• Man regner jo barseltiden som 6 uker; det er hva det gjerne tar for å komme seg til hektene etter en fødsel og kjenne at man har fått en viss rytme i hverdagen
• Bruk god tid på barnet og deg selv, ta dagene med ro og følg barnets rytme
• Verden går videre, men det er kanskje ikke så viktig å gå på kafe med en gang eller dra på shoppingtur; husk at nyfødte er veldig sensitive og som nybakt mor er man også gjerne mer sårbar
• Å være litt ”hule-mamma” kan for mange gi en bedre start på foreldretilværelsen, nettopp fordi man gir seg selv rom for å slappe av, hvile og ikke skulle følge alle andres krav og forventninger
• Gir deg tid og rom for å la morsfølelsen komme, den kommer nemlig ikke for alle med en gang
• Det viktigste er barnet og deg selv
• Samtidig skal man be om hjelp når man trenger det, og husk at pappa er vel så viktig som mamma for en nyfødt liten baby, og for en nybakt mamma som har gått gjennom mye under en fødsel
• Ta vare på hverandre, rett og slett
  
  
  2: Følelsesmessig respons- oppmerksomhet og ansvar
• - Det å forstå og reagere på barnets behov, både følelsesmessige og fysiske, er ganske essensielt for tilknytning til barnet
• Når en baby gråter, så er det hennes måte å kommunisere på, og det forventer respons
• Ved å gi respons til babyen med en gang, bygger man tillit til hverandre; babyen vet at den kan si ifra hvis det er noe og at mamma eller pappa vil komme og hjelpe.
• Å føle seg forstått og bli tatt på alvor er veldig viktig for selvfølelsen og det å bli trygg på de som er rundt en
• Kan aldri skjemme bort et barn ved å gi respons når det gråter eller sier ifra om noe!
• Får barnet til å føle seg viktig
• Å ta opp et gråtende barn handler ikke om å gi barnet noen belønning, men å gi respons til et lite menneske som med sin beste evne prøver å kommunisere sine behov
• Noen babyer er veldig klare på sine behov, mens andre babyer er mer ”diffuse”
• Etter hvert vil man lære seg å kjenne sitt barn og de behovene som er, og husk at følelsesmessige behov er vel så viktige som fysiske!
• Når en baby gråter, sjekker man gjerne først de fysiske behovene
• Andre behov er rett og slett det å ha nærhet, føle seg trygg, ro til å sove..
• Babyer er veldig sensitive og reagerer fort om foreldre eller andre i nærheten er stressa og utilpass
• Mange blir bekymret og føler seg ille når en baby gråter, og det er en helt naturlig reaksjon!
• Vi er skapt for å reagere på en babys signaler, spesielt når de er så sterke som gråt
• Å lytte til dette og gi respons virker ikke bare positivt på barnet, men også på foreldrene vil bli enda mer sensitiv og lydhør
• Etter hvert vil man kunne lese barnet og oppfatte signaler før de trenger å bli så tydelige som for eksempel gråt
• Å overse et barns signaler og bare la det ligge og gråte, fordi det skal ”lære seg noe” som man gjerne mente i gamle dager, skaper kun frustrasjon og babyer som ofte må ligge og gråte for seg selv vil til slutt gi opp og resignere
• Samtidig vil det gjøre deg mindre sensitiv og lydhør ovenfor barnets behov
  
  
• Vær oppmerksom på typiske metoder som oppmuntrer til avvenning og det å skulle lære seg å bli selvstendig:
• Det kan være lurt å ha litt svak hørsel når man etter hvert får med seg velmente råd om hvordan man skal få babyen til å sovne av seg selv, hvorfor de ikke må skjemmes bort med å bli båret for mye eller få respons med en gang de gråter osv.
  Relativt enkle metoder som skal få bort såkalte uvaner og vaner hos barnet selger godt, men er veldig omdiskutert
• Ut ifra et AP syn er det direkte skadelig
• Å lytte til hjertet og gjøre det som faller seg naturlig og føles bra, og samtidig se at et barn trives med det, fungerer som regel alltid best
  
  Eldre barn:
• Eldre barn som har fått verbalt språk kan uttrykke behov på en helt annen måte enn hva babyer kan
• Viktig å møte disse og bruke anerkjennende kommunikasjon
• Ved å gi respons og sette ord på følelser vil barna etter hvert bli flinke til dette selv og kan lettere gi uttrykk for hva de trenger- noe som igjen gjør det lettere og forstå hverandre
• Aksepter alle uttrykk, også de som man kanskje er vant til å skjule; som sinne og frustrasjon
• Barn tenger å vite at de er elsket for den de er med alle de sider og følelser som følger med
  
  
  3.Amming:
  
  
• Amming er viktig og utover det å gi babyen mat så gir amming mye nærhet og trygghet for et lite barn
• Det skaper et helt spesielt bånd mellom mor og barn og tilfredstiller mange behov
• amming produserer bl a hormoner som får mor til å være mer avslappet og tålmodig, samt styrke morsfølelsen og dermed tilknytningen il barnet
• mangan er et mineral som gjerne gis til griser for å styrke tilknytningen til avkommet sitt (altså ”få” morsfølelse) og for å hjelpe til på melkeproduksjonen ;-)
• Morsmelk er også spesielt tilpasset barnet
• Siden morsmelk fordøyes fort og babyer har små mager, så vil de gjerne ha mat ofte, noe som er helt naturlig og normalt
  mange kan bli litt oppgitt over hvor mye amming egentlig krever! Men gi det tid og følg barnets behov- ikke stress med klokke eller tidsskjemaer, men la barnet vise vei
• amming om natten er også viktig for å opprettholde melkeproduksjonen og tilføre viktige antistoffer til barnet
  hører ofte om alle begrensninger man skal ha i fht amming; ikke la barnet sovne til puppen, ikke amme for ofte om natten, slutte med nattmat ved 6 mnd osv-lista er egentlig ganske lang
• det viktigste er å følge babyens behov og spørre seg selv; hva er i grunnen naturlig? Hva er normalt?
• Å sovne til puppen er kanskje den mest effektive sovemedisin som noen gang er oppfunnet, og det gir rom for å roe ned og slappe av før man gir seg hen til nattesøvnen
• tenke litt over egne forventinger til barnet, la det selv vise vei for hva det trenger også med tanke på hvor lenge man vil/ skal amme
• WHO anbefaler amming i minst 2 år- kanskje ikke så normalt lengre, men det er derimot helt naturlig
• mange praktiserer selvavvenning og lar barnet vise vei for når det vil slutte å amme og det blir en  en prosess som styres av barnet, men det er jo også viktig at man selv føler seg vel med det hele
• Det er mye god hjelp i Ammehjelpen hvis man trenger tips og råd!
  Flaske:
• hvis man ikke kan amme, så hjelper det mye å gi flaske på en så nær måte som mulig
• holde barnet inntil seg, kose og ta seg tid
• her kan det også være lurt å la barnet vise vei for når det er sultent og ikke måtte følge et rigid flaske skjema, men barn som får flaske får som regel en litt annen spise syklus enn barn som får morsmelk
• man kan være en like god og tilknyttet forelder selv om barnet ikke ammes!
  
  4. Babybæring:
  
  
• Barn er skapt for å bæres
• Å bære barn er ganske naturlig omsorg og det tilfredstiller veldig mange behov hos barnet på en god måte:
• behovet for nærhet, babyen er nær og føler varme og kjente lukter
• behovet for kontakt, babyen er hos noen hele tiden og er ikke overlatt for seg selv
• behov for trygghet, ved å kjenne nærhet og ha kontakt med mamma eller pappa blir man trygg på seg selv og andre
• behov for bevegelse, når man bærer en baby får det masse bevegelse, noe som virker kjent fra det lå i mammas mage, og dette igjen virker beroligende
• bærebarn gråter mye mindre enn barn som ikke blir båret, noe som igjen virker positivt inn på babyens utvikling og trivsel
• gråt skaper stress, stress skaper frustrasjon og barn får ikke brukt energien sin der den bør bruker:  til å vokse og trives optimalt, samt til utvikling av hjernen
• behovet for stimuli, når man bærer en baby kan det følge med på omgivelsene fra en naturlig posisjon og det får være med der det skjer.
• blir stimulert på en naturlig og rolig måte, ikke fullt fokus i det ene sekundet og så ingenting det andre
• kan selv regulere rytmen når det gjelder søvn og mat, blir de slitne faller de til ro og sovner, trenger de mat kan de også få det i bæresjalet eller slynga
• samtidig blir man mer var på babyens signaler når man bærer, og oppfatter fortere hvis barnet har det ubehagelig eller trenger å få behov som søvn og sult dekket
• viktig å velge et godt bæreredskap, slynge eller sjal anbefales gjerne fordi det er ergonomisk riktig for babyen og den som bærer
  I tilegg er bæring av barn utrolig praktisk! Man får gjort unna ting i huset, samtidig som man tar vare på babyens behov.
• Også kjekt hvis man har flere barn i huset
• bæring gir også sterke og sunne barn- de trener muskler på en naturlig måte og jeg vil påstå at nakketrening på gulvet blir ganske oppskrytt!
• bæring av barn er også fint for å få en skikkelig ”time- in” hos eldre barn og fylle opp tanken med litt ekstra nærhet og kos i en hektisk hverdag
• fint for fedre, med tanke på å få en god kontakt og nærhet til babyen, slik mor gjerne får hvis hun ammer
  
  
  5. Samsoving og trygge sovesituasjoner:
  
  
• samsoving den mest naturlige måten å sove på, og blir praktisert rundt om i hele verden- bare Vesten som har utviklet ideen om at alle sover best for seg selv dvs voksne for seg og babyer og barn for seg
• Viktig å være oppmerksom på barnets behov også om natten
• behovet for nærhet og trygghet er vel så sterkt selv om klokka er passert 20.00
• vært mye i media om samsoving og krybbedød
• annen forskning som tilsier at samsoving nettopp kan forhindre krybbedød fordi babyen er så nær sine foreldre og har konstant kontakt  ”lærer” seg å sove og hører pusten til foreldrene, samt faller ikke i så dyp søvn pga bevegelser og kontakt i løpet av natten
• James Mc Kenna, professor i antropologi, skrevet mye om temaet
• som foreldre er man sensitive på barnets signaler og oppfatter om noe er galt
• veldig praktisk med tanke på nattamming og det å gjøre søvn så naturlig og lite stressende som mulig
• ikke måtte presse seg selv til å være våken eller oppleve en baby som alltid våkner når det blir lagt ned i sin egen seng
  eller som må våkne helt og gråte for å få kontakt- veldig stressende for alle sammen
• snakker ofte om hvordan babyen kan sove trygt og at sprinkel seng er det beste og tryggeste for barna
  en trygg sovesituasjon kan man også ha ved samsoving
• ikke røyke eller bruke sløvende medikamenter, barnet skal ha egen dyne, ikke for varmt på soverommet, forhindre klemfare og unngå senger som for eksempel vannsenger
• en annen løsning kan være å ha babysengen helt inntil voksensengen, som en slags forlengelse- dersom man ikke får sove godt selv eller merker at barnet trenger litt ekstra ”rom” rundt seg
• en god måte å ta igjen litt ekstra nærhet og kontakt i en hektisk hverdag
• følge hverandre som man vokser og finne gode løsninger deretter
• noen velger å la barna regulere hvor de skal sove helt av seg selv, andre tilbyr for eksempel egen seng etter hvert, men uten at det skal være noe tvang
  
  
  6. Unngå hyppige eller lengre adskillelser:
  
  
• Ikke vær redd for å bli forelsket i barnet!!
• Når man er forelska vil man gjerne tilbringe all tid sammen med den man bare ikke kan være foruten
• En liten baby er helt avhengig av mennesker rundt seg som er fulle av kjærlighet og hengivenhet til dette lille mennesket
• Foreldrene kan først dekke dette behovet
• barnet tenger å knytte seg til og bli kjent med en og en person av gangen
• i starten er det gjerne mor som er uunnværlig, siden hun gjerne ammer  og pappa vel så viktig på andre områder
• å skape gode bånd seg i mellom kommer først og fremst når man er mye sammen og tør å gi seg hen
• kjenn på følelsen av å måtte reise fra en liten baby- det føles for de aller fleste bare helt feil!
• stol på denne følelsen og vit at den er riktig, når man stadig hører fra andre at man trenger å komme seg ut, få en pause, lufte vingene…
• babyen trenger deg først og fremst i mange måneder framover
• mye går litt på innstilling- er man vant til å ha et veldig fleksibelt liv med mye fart og moro kan det for mange bli en stor overgang
  en omstilling å få barn, kan føles overveldende og enormt
• tenk at du denne tiden gir noe veldig veldig viktig til barnet ditt som er med på å bygge grunnlaget for videre samarbeid og tilknytning
• når man virkelig går opp i forelskelsen og bare har lyst til å kose og klemme det lille nurket hele tiden, så føles det kanskje heller ikke riktig å være mye borte fra babyen
• husk at julebord og bursdager og kinoturer de kommer igjen år etter år, men den første tiden med babyen er bare her og nå!
  så tenker man gjerne på fedrene og at de er mye borte pga jobb for eksempel
• ved å for eksempel bære babyen, ta kveldsstellet og sove sammen med den kan man ”ta igjen” litt av tiden og skape bånd på den måten
• babyer knytter seg gjerne mer eller mindre til en person av gangen, så den første tiden er som sagt mor ganske uunnværlig
  men far også viktig fordet, og mer og mer etter hvert som babyen vokser
  
  
• vil man få uselvstendige barn hvis de ”bare” er med foreldrene?
• Selvstendighet er en prosess
• Kommer når man føler seg trygg og har tillit til de rundt seg
• En god base hjemmefra vil styrke dette
• Man må ikke trene ungene til å måtte være borte fra sine foreldre fra de er babyer, ellers vil de aldri bli selvstendige!
• Ha selvfølgelig kontakt og vær sammen med andre som besteforeldre og venner
• Men la barnet lede mest mulig an for når de selv er klare for å være lenge borte fra foreldrene, som for eksempel ved overnatting
• Vær oppmerksom på barnas behov
• Viktigere hva barna føler og har behov for enn å for eksempel tilfredstille besteforeldres lyst til å barnebarna alene hos seg fra de er bitte små
• Alt til sin tid! Barna skal være hos oss lenge, så alt må ikke skje det første året
  
  Hva med barnehagebarn ?
  
  
• Alle kan ikke være hjemme med barna i mange år utover permisjon
• Man velger ulikt ut ifra behov og situasjon
• Ved å for eksempel bruke idealene fra starten av så bygger man et godt grunnlag videre for god tilknytning og samarbeid utover det første året
• Finn gode, omsorgsfulle og trygge personer som skal passe barnet
• Ikke vær redd for å si ifra hvordan du vil at ditt barn skal bli møtt og taes vare på!
• Ha en god dialog med barnehagen eller dagmammaen
• Ved å være tilstede og bruke mye tid sammen etter jobb og barnehage kan man fylle opp igjen tanken av nærhet og kontakt
• Samsoving og bæring er også fint og bra utover året, og det gir som sagt det lille eller store ekstra i hverdagen
• Man kan aldri få nok av masse kos, kjærlighet og oppmerksomhet!
  
  
  7.Positiv veiledning av barnet.
  
  
• Oppdragelse og veiledning av barna våres er hett tema
• Mange veier å gå, og mye tar vi med fra egen barndom og lærdom
• Det å sette grenser for barna og seg selv er viktig og nødvendig
• Men vel så viktig er hvordan dette gjøres!
• En positiv holdning, kjærlig veiledning og ikke-voldelige metoder skaper mer vekst og selvkontroll hos barnet enn for eksempel straff, vold og aggressive metoder
• Kan være vanskelig å kvitte seg med ”gamle spøkelser” fra egen barndom- ta et bevisst oppgjør!
• Du skal lære barna hvordan man kan ta gode bestemmelser videre i livet, som barn, ungdom og voksen
• Viktig å tenke over hva man vil føre videre, hva man ønsker av barnet og hva du vil at det skal lære- ikke fokusere på hva man IKKE ønsker og hele tiden slå ned på det som er negativt
• Ta hensyn til barnets alder og vær realistisk med tanke på forventninger når du setter grenser
• Anerkjenn barnets behov og lyst, og vis at alle følelser er ok
• Det er greit å bli sint og sur, det er ikke noe man skal måtte gjemme bort eller få ut alene på rommet sitt
• Vær oppmerksom på hva barnet trenger! Selv om det er sint og ikke vil la seg kose og klemme, så vær i nærheten og vis at du aksepterer barnet som det er- men ikke nødvendigvis aksepterer hva det gjør:
• Det er greit å bli sint- men det er ikke greit å slå
• Barn som stadig er opprørte og såkalt ”trassige” har gjerne behov som ikke er møtt på en god måte
• Ikke alltid lett for barnet å formidle dette, så vi voksne må kunne se bak oppførselen og se hva som kan ligge til grunn for hvorfor de oppfører seg som de gjør
• Å forvente at et barn som er sulten og sliten skal gå gjennom ettermiddagshandlingen uten å foretrekke en mine er ofte vel optimistisk
• Vær litt føre var, kjenn barnet og forebygg situasjoner som kan bli vanskelige (ha med litt frukt for å stilne sulten og involver barnet i handlingen for eksempel)
• Anerkjenn behovene, og vis at du forstår, ”Ja, jeg skjønner du er sliten nå! Det har vært en lang dag og vi er sultne begge to. Jeg er også litt trøtt og lei. Nå handler vi ferdig til middag og så reiser vi hjem og slapper av.”
• Å sette grenser handler mye om å vise hva som er rett og galt, og hva som fungerer bra og ikke
  Ikke-voldelig kommunikasjon og positiv veiledning styrker mer enn hva man gjerne får servert av metoder som time-out, belønningsskjemaer, harde straffer og unaturlige konsekvenser
• Snakk alltid med barna, ikke bare gi ordrer!
• Bruk naturlige konsekvenser fremfor straff og tilbaketrekking av goder
• Naturlige konsekvenser lærer barn noe om hva som var galt og hvordan man kan gjøre det bra igjen
• Straff skaper ofte bare mer frustrasjon og sinne, som igjen gjør at man ikke er åpen for å forstå den egentlige grunnen for hvorfor de grensene som ble satt nettopp var der
• Unnskyld er et ord som sier mye, spesielt at vi voksne også kan ta feil og at vi tar ansvar for de feilene vi gjør og sier.
• Å bruke vold mot barn i oppdragelsen er vel egentlig unødvendig å påpeke at er helt feil
• Vold avler vold. Selv et lite knips eller et dask på rompa lærer barn at det å bruke voldelige metoder mot andre i en konflikt situasjon er greit
• Barn lærer hva de ser og hva de hører.
• Du må være et godt eksempel selv og ha i bakhodet at
• du må være den personen du ønsker at ditt barn skal bli.
  
  
  8. Ha et balansert og harmonisk familieliv:
  
  
• Mye snakk om barnas behov og hvordan man kan tilfredstille disse
• Viktig med en balanse og huske på seg selv og sine behov midt oppi en intens småbarnstid
• Med balanse mener jeg heller det at ting går litt opp og ned og det er bare sånn det er
• Tenk hvor slitsomt det er å skulle holde alt i perfekt balanse hele tiden
• Ha rom for alle dager og følelser som kommer
• Alt trenger ikke være perfekt! Tenk litt gjennom hva du synes er veldig viktig for trivselen, og la andre ting komme når det passer seg
• Å veilede barn og ha en familie er som en uendelig lang læringsprosess
• Viktig å ha rom for å gjøre feil, men ta lærdom av det videre
• Sørge for nok hvile, riktig mat og gjerne litt mosjon som gir overskudd og tålmodighet til hverdagens utfordringer
• Det å ha ansvar for å tilfredstille et barns behov og sørge for at et annet menneske har det godt, krever mye, men man får også mye igjen for det
• Babytiden er herlig og intens og den skaper for de aller fleste mye forandringer i hverdagen
• Men den går så uendelig fort!
• Etter hvert som barna vokser til og blir mer selvstendige og modne kan man lettere sette grenser for seg selv og få flere av sine behov møtt
• Er en del av det å ta hensyn til hverandre og seg selv
• De små tingene blir gjerne mer verdsatt, som å få sove lenge en morgen, ta seg en dusj helt alene eller gå seg en kveldstur for å lufte tankene
• Del på arbeidet hjemme og involver alle i husarbeid og matlaging, mamma skal ikke gjøre alt!
• Husk å slippe pappa til- og verdsett hverandre og at dere kan gjøre ting på forskjellige måter
• Man trenger ikke takle alt alene- involver andre rundt deg og skap et godt nettverk av familie og venner
• Finn støtte i andre likesinnede slik at du fortsatt kan ha troen på at det du gjør er riktig å gjøre- selv om en del andre forteller deg noe helt annet
• Kos deg med barna og ta vare på hverandre