Mamma, nå fiser jeg på deg!

Slik startet kveldens samtale mellom meg og min snart 4-åring. Slik starter faktisk ganske mange samtaler oss i mellom for tiden.

Å ligge ved siden av ham til han sovner har jeg nå gjort i nærmere 4 år. Og like koselig er det enda. En trøtt, varm og fisefull gutt er det beste som finnes.

Så mange samtaler vi har hatt, liggende slik som i kveld: Jeg ytterst, og han krøllet sammen i armkroken min, under samme dyne.

Det var her vi snakket om engler første gang. Og spøkelser. Og det er her vi teller ned til bursdager, sommeren og til jul. Her synger vi sanger vi har lært i åpen barnehage. Her diskuterer vi hva morgendagen skal inneholde. Og hva skal han egentlig få til lørdagsgodt neste lørdag? Og når er det varmt nok til å bade ute?

Etterhvert blir det lengre mellom setningene. Han blir tyngre på armen min. Hånden hans har funnet frem til magen min, og han stryker meg litt før han hvisker "go`magemammaen min". Og så fiser han litt, og fniser lavt for seg selv. "Mamma, skal du også sove?", kommer det stille fra ham. "Nei, mamma skal ikke sove enda. Jeg ligger og slapper av til du sovner, så går jeg ned på stua en tur, jeg. Når jeg blir trøtt kommer jeg og legger meg igjen, vet du.." sier jeg.
Mmm, mumler han.
Han flytter seg vekk fra armene min. Legger seg opp ned i senga, med føttene på puta. En liten, lyslugget gutt med verdens kuleste Spidermanunderbukse på. Nattdrakten havner alltid på gulvet. Samsoving er for varmt for slikt, syns han.
Natta, hvisker jeg. Nå må Jesus passe på. Love you.
Passe på, sier han. Lååvv ju.

Nå snorker han. Slik han alltid gjør.

Og jeg kysser ham, legger dyna over ham og lister meg ut. Slik jeg alltid gjør. Lykkelig over å ha delt enda noen små, dyrebare øyeblikk med ham. Øyeblikk jeg ville gått glipp av om vi ikke sov sammen, kanskje?

I det jeg skal til å gå ut av rommet hører jeg ham. Han sparker av seg dyna. Slik han alltid gjør.

Av vår skribent Line Tamara Waagbø