Tanker om natten

Noen tanker om natt, samsoving og hvorfor det er så bra for oss.

"Om natten lades jeg
atter en gang opp
med all den kjærlighet og ro
jeg trenger, for å takle dagens prøvelser
og ikke glemme hvem hun er-
denne mammaen som gjerne vil
være den beste mammaen hun kan
for sitt lille under."

Cecilie

Det er sent. Jeg smyger meg under dynen og hører den rolige pusten som fyller rommet. Jeg lar alltid nattlyset stå på en stund, jeg ligger helt stille og ser på den lille gutten som er så fredelig. Alle grimaser, glade fjes og sinnafjes er borte, han er bare helt avslappet og i dette øyeblikket den vakreste mest sårbare skapningen i hele verden.{mosimage}

Han er som en bok denne skapningen, med så mange uskrevne ark som skal fylles, mange av dem av oss. Når jeg ligger slik og ser på ham, fylles jeg av en kjærlighet som nesten gjør vondt og jeg får klump i halsen. Alle prøvelser fra dagen viskes vekk og alt er bare fantastisk.

Nå rynker han på øyenbrynene, leppene skjelver litt og det kommer et lite hikst, han drømmer. Jeg tar forsiktig hånden hans og stryker ham med den andre over hodet. Jeg kjenner at han klemmer hånden min i søvne og litt etter litt går skjelvingen igjen over i ro. Jeg blir liggende å tenke på hvilket monster jeg reddet ham fra i drømmen denne gangen.

Jeg sovner men våkner litt senere på natten av at han har mareritt, det eneste jeg hører er en lav stemme som sier; Holde hånden, mamma.

Av Cecilie Dahl