Denne artikkel er skrevet for ammende kvinner som ble skremt av "Er morsmelk nok"?

Januar 2007

Kvinnens melk er god nok!

Solveig Albrecht Wahl
Ekstraordinært medlem VElB

Med jevne mellomrom reiser forskere og fagfolk spørsmål som "er morsmelk nok utover de første fire måneder, "kan mor produsere nok melk og energi til sitt barn utover de første fire måneder?","er kvinners melk farlig for barnet på grunn av miljøgifter?" og lignende. Gang på gang kommer det jeg vil kalle et angrep på kvinnens melk -direkte eller indirekte.

Om hun ammer hyppig nok - la barnet styre ammingen kan (de aller fleste) friske kvinner produsere nok og god nok melk til å fullamme sitt barn i seks måneder. Morsmelk er gratis og alltid steril! Samsover du med ditt spedbarn i trygge omgivelser, ammer du sannsynligvis oftere, også om natten, enn dine medsøstre som har sine barn lengre bort fra egen seng, eller på et eget rom. Og du ammer sannsynlig lenger, i følge enkelte forskningsrapporter. Derfor kan generelle og kategoriske advarsler mot samsoving tolkes som et inderekte angrep på WHO`s anbefaling om å fullamme i seks måneder.

En kvinne som fullammer i seks måneder trenger ikke å kjøpe morsmelkserstatning (MME) og heller ikke tåteflaske. Og ammer du utover de seks måneder i tillegg til at barnet får annen kost, sparer du deg fremdeles for en del utgifter. Samsover du, behøver du ikke kjøpe babyseng. Du behøver ikke kjøpe babymadrass, og heller ikke dingeldangel som henger over en babyseng. Mange barn som dier hyppig nok har ikke smokk, og unngår derved eventuelle negative virkninger ved bruken den.

Babyprodukter er "big business". De økonomiske tap som påføres produsentene av babymat- og andre babyprodukter ved ovennevnte forhold, kan være merkbare. Og øker trenden ytterlig, at mødre fullammer i seks måneder og foreldre samsover med sitt barn, kan dette føre til betydelige negative konsekvenser for produsentene. Så finnes det en internasjonal Kode som forbyr markedsføring av babymatprodukter! På den annen side vet vi at det kan være tette bånd mellom forskere/ fagpersoner og babymat- og annen babyproduktindustri.

Nytt forsøk på angrep?
En merkelig liten notis "Oppsiktsvekkende: Baby bør spise jord” * (1) har skremt en rekke fullammende mødre. Her heter det at nyere forskning viser at babyer bør få tilleggsføde til morsmelk etter fire måneder. – Jord er ideelt” sier ernæringsjournalist Johnny Laupsa-Borge. Morsmelk er livsnødvendig, men den er ikke tilstrekkelig etter fire måneder. ”I naturnære samfunn gir de tidlig tilleggsføde som urtete**, fast føde – og jord.”.

Vi kan finne flere facts om saken i en over to år gamle artikkel: ”Er morsmelk nok?” (2) – et intervju av Johnny Laupsa-Borge med Anne-Lise Bjørke Monsen (Barneklinikken på Haukeland Sykehus). Her er det en overveldende statistikk, og artikkelen er så stappfull med informasjon at jeg kan miste orienteringen i teksten: Snakkes det nå om ammete barn (med tilleggsnæring), ikke ammete barn eller fullammete barn, og dreie det seg i den enkelte informasjon om barn under fire måneder, eller over. Av gode grunner må vi derfor innhente informasjon annen steds fra.

Avsnittet ”Fullamming ikke nok” i intervjuet er alarmerende: ”Konsentrasjonen av vitamin B12 i morsmelk kan variere mye, fra 150 til 700 pml/liter, og vanligvis faller innholdet jevnt i ammeperioden. Dette blir bare til en viss grad kompensert med økende melkeproduksjon. De fleste morsmelkerstatninger er tilsatt vitamin B12 slik at konsentrasjonen ligger på 800-1200 pmol/liter, forteller Anne-Lise. … Flere studier viser at brysternærte spedbarn har lavere vitamin B12-nivå og høyere konsentrasjon av homocystein i blodet enn spedbarn som har fått morsmelkerstatning.” (2)

Denne informasjon kan faktisk tolkes som en skjult oppfordring til å bruke MME. Bjørke Monsen påpeker: ”Kanskje det ikke er riktig å anbefale utelukkende amming i lengre perioder i vår befolkning. Det setter store krav til moras ernæring. Dersom mødrene ikke har nok vitamin B12 til sine barn, vil en forlenget periode med fullamming være negativt for mange spedbarn” (2). Det skal ikke mye fantasi til å forstå at fullammende mødre får panikk ved slike uttalelser, særlig når det et annen sted i teksten heter at mangelen på vitamin B12 først og fremst har en effekt på sentralnervesystemet, gå utover intelligensen – kan gi sviktende språklig og kognitiv utvikling. Etter å lest dette kjøpte enkelte fullammende mødre i panikk kosttilskudd til sine spedbarn og overveide å gi tillegg av MME!

Her kan fullammende mødre beroliges straks: Det å sette opp vilkårlige verdier i MME som normalverdier for kvinners melk, er forsiktig sagt uakseptabelt. MME er beriket med de aller fleste næringsstoffer til nivåer langt over morsmelkens fysiologiske innhold. Det er derfor ikke uventet at nivået av B12 er høyre hos barn som har fått erstatning sammenlignet med dem som er brysternært. For enkelte næringsstoffer har man etter hvert justert ned nivået i morsmelkerstatningene ettersom man har sett at morsmelkens nivå har vært det gunstigste. Spørsmålet blir derfor hva som utgjør et optimalt nivå for B12? (3)

Den normale konsentrasjon av vitamin B12 i morsmelk ligger på 200ng/100ml gjennom de første fem dagene etter fødselen, for så å ligge på 26 ng/ 100ml etter 30. dag. Det kommer altså ikke an på hvor mye som havner i munnen, men hvor mye som blir tatt opp av organismen. Og det bio-disponible i kvinners melk er bedre enn i MME (personlig meddelelse, Gudrun von der Ohe). For å være helt tydelig: Morsmelk innholder alle livsnødvendige næringsstoffer i tilstrekkelig mengde, og den har de viktigste macro- og micronæringsstoffer i en korrekt sammensetning. Kvinners melk inneholder faktisk en rekke stoffer, hvis funksjon fremdeles er ukjent. (4).

At vitamin B12-nivået er lavere og konsentrasjon av metylmalonsyre i urin er høyere hos brysternærte spedbarn under seks måneder, enn hos spedbarn over seks måneder, kan simpelthen avspeile deres utviklingsstadiet – med andre ord være normalt for dette alderstrinnet (3). Kun morsmelken inneholder et bindingsprotein for B12. Funksjonen av dette er å hindre at mikrober i tarmen får tak i B12, samtidig som barnet absorberer B12 effektivt fra komplekset. Dette (eller andre) bindingsproteiner i mennesket forekommer ikke i MME. Dette er grunnen til at MME må inneholde mer av de enkelte næringsstoffer. Og det vil si at B12 i kunstig foring kan tenkes å ha uheldig effekt på barnets tarmflora på samme måte som jernet i supplementskost (personlig meddelelse, Hans Christofer Børresen).

Kvinner som fullammer kan beroliges ytterlig: Det finnes i dag ingen studier som viser at fullammete barn har mangel på vitamin B12, unntatt de barn som har mødre med strengt vegetarisk kosthold – som verken drikker melk, spiser egg, melke- eller andre dyreprodukter. ***. Muligens kan mødre som røyker har lavere nivå på vitamin B12 og derved muligens gir sine barn mindre B12 (personlig meddelelse, Gudrun von der Ohe).

Mennesket er en ”evolusjonær fulltreffer”. Det er ekstremt usannsynlig at kvinnens melk ikke ble perfeksjonert i løpet av evolusjonen. Naturen måtte jo utstyre kvinnens bryst også for tilfeller av kriser og hungersnød (personlig meddelelse, Wulf Schiefenhövel). Aldri gjennom menneskets historie har mors ernæring til hver tid vært en garanti. Likevel, innholdsstoffene i hennes melk må anses som forbildet for det som er normalt. Hadde innholdet i morsmelken betydd en defisit for mennesket, hadde vi dødd ut som art (personlig meddelelse, Gudrun von der Ohe).

Bjørke Monsen’s uttalelse vekker mistanke om at fullamming i seks måneder generelt ikke er god nok kost for et spedbarn, noe som bekreftes i setningen ”I 2003 anbefalte Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF) at man burde fullamme barna til de er seks måneder. Tidligere anbefaling var fire måneder. Anne-Lise stiller seg skeptisk til de nye, offisielle rådene”. (2)

Slik generalisering på grunn av at enkelte mødre er strengt vegetariske, er etter mitt syn på kanten – like uakseptabelt som en generell og kategorisk advarsel mot samsoving på grunnlag av at spedbarn er funnet død der enkelte mødre (fedre) ikke tilbød sine barn et trygt samsovingsmiljø, var rusmisbrukere, misbruker av sovemedisin, røyker etc.

Kan vi stole på forskning
I en artikkel av HC Børresen ” Rethinking Current Recommendations to Introduce Solid Food Between Four and Six Months to Exclusively Breastfeeding Infants” (5), avsnittet ”The Myth of insufficent Breastmilk”(Myten om utilstrekkelig morsmelk) heter det at det som regel i Whitehead’s arbeider påstås at et økende antall ammende mødre etter fire måneder produserer for lite melk til å kunne møte sine barns stigende behov for energi. Er det virkelig sant at fullammete barn trenger ekstra energi på dette tidspunkt, spør Børresen. Mange av de 48 forskningspersonene i Whitehead’s arbeide hadde fått tillegg fra tredje, og andre fra fjerde måned av. At morsmelksvolumet sank i denne tiden kan simpelthen være en konsekvens av at melkeproduksjonen mislykkes i takt med gitt tilleggsnæring. Å gi vann som tillegg kan allerede redusere melkeproduksjonen. Whitehead inkluderte Bencroft’s data fra Papua New Guinea, som sier at fullammete Enga spedbarn konsumerer for lite morsmelk for å kunne møte det aksepterte energibehov ved syv- og timåneders alderen. Børresen bemerker at Enga jeger- og samlerfolket fra høylandet fremdeles praktiserer naturlig amming!

I Becroft’s studie ble Enga spedbarn veiet før og etter hvert måltid, noe som foregikk etter et strikt tidsskjema. Barn under seks måneder fikk kun syv måltider per døgn! Om natten ble de små avspist med banan “– antakelig igjen noe som reduserte melkemengden”, sier Børresen Mange barn protesterte høylyd på å måtte vente. Men ”fordi barn sov med sine mødre kunne det jukses, selv om staben holdt vakt gjennom hele natten for å stoppe dette” (s. 202, min oversettelse). Før dette forsøk startet hadde flere av forsøkpersonene nettopp vært involvert i et forsøk med tilleggsføde, under analytisk assistanse av Nestlé’s laboratorium! Det er derfor sannsynlig at mødrenes melkeproduksjonen allerede fra før var redusert, sier forfatteren (5).

Dette forskningsarbeide kan absolutt tjene enkelte interessenter, men ikke barnets. For vi må vel her kunne konkludere at dette forsøket er blitt gjennomført på feil premisser (uvitenhet?), og derfor ikke sier noe som helst om kvinnens evne til å produsere nok melk.

En forskningsskandale
I Tyskland gikk fabrikanten av en øko-spedbarnsmadrass til sak mot professor dr. Ekkehardt Paditz, som hadde forsket på sikkerheten av diverse babymadrasser (6). En amerikansk madrass vant testen. Like etter at resultatet forelå, gikk Verein Babyhilfe Deutschland ut med en pressemelding om at bruk av den tyske øko-madrassen kunne øke risikoen for krybbedød, noe som skremte vett av en rekke foreldre. Foreningens forman er professor Paditz!
Økomadrassfabrikanten vant rettsaken. Det viste seg at den amerikanske madrassprodusent hadde selv valgt ut madrassene som skulle sammenlignes i testen, stilt disse gratis til disposisjon og betalte 21 500 Euro til forsøket. Hensikten med testen var å få innpass i det tyske markedet. Paditz hadde i tillegg jukset med forsøket.
Det viste seg at den tyske øko-spedbarnsmadrassen var best. At Paditz på sin nettside kategorisk advarer mot samsoving foreldre og barn, er overflødig å nevne?

Kan vi stole på fagfolks uttalalelser
I november 2005 kom The American Academy of Pediatrics med et Policy statement. “The changing concept of sudden infant death syndrome: Diagnostic coding shifts, controversies regarding the sleeping enviroment, and new variables to consider in regarding risk” (7).
Her omtales samsoving foreldre og barn som hasardiøst, grunnet økt risiko for krybbedød. Amming er viktig, sies det, men om dette beskytter mot krybbedød, er tvilsomt. Noe ganske annet er bruk av smokk: Beskyttelse mot krybbedød ved smokkbruk er bemerkelsesverdig: Mekanismen for den tydelig sterkt beskyttende effekt er uklar, men det antas å gi en senket terskel for å kunne vekke barnet. AAP anbefaler smokk ved innsovning, da reduksjonen av risikoen for krybbedød er overbevisende (”compelling”).****

Et av medlemmene i gruppen som utarbeide dette statement for AAC heter Fern R. Hauck, MD, MS. Følgende kritikk er lagt ut på Internett: ”AAP releases controversial guidelines on SIDS prevention” (8). Der heter det: ”Finally, SIDS organizations such as CJ SIDS and FirstCandle, for which Dr. Hauck is a board member, have received funding from pacifier manufacturers and formula companies such as Ross and Mead-Johnson. The AAP itself has also received millions of dollars from formula companies. It’s unclear if these donations have resulted in any conflict of interest with the researchers or with AAP, but it is clear that the new recommendations could increase sales of infant formula and pacifiers.”

Internasjonal kampanje
I siste utgave av tidsskriftet AmmeNytt (9) finner vi opplysninger om en internasjonal kampanje. Den prøver å redde en nettopp vedtatt filippinsk lov som regulerer markedsføring av barnemat. Organisasjoner verden rundt har skrevet under et opprop i solidaritet for å støtte politikerne og helseadvokater i Filippinene. Amerikanske forretningsorganisasjoner (PHAP) har gått rettens vei for midlertidig å oppheve den nye loven i påvente av ny behandling av den. PHAP tapte, men fire dager senere ble vedtaket omgjort. Det viser seg at det amerikanske handelskammer advarte den filippinske president i et brev om at landet risikerer sitt omdømme som attraktiv samarbeidspartner. Nestlé har drevet lobbyvirksomhet i kulissene og ble blant annet avslørt i å gi gaver til helsearbeidere, noe som i seg selv er brudd på Den Internasjonale Koden.

Sluttbemerkning
Kan vi stole på forskning? Dette er overskriften i en debattartikkel (10). Forfatterne setter søkelyset på to fenomener: ”Regelrett juks, men kanskje viktigere og mer vanlig; tendensiøse tolkninger av forskningsdata som støtter en interessent.” (s.513). I artikkelen er det forholdene i USA som står under lupen. Ikke bare er det de tendensiøse tolkninger som er problematiske, men ”forskningsfokuset rettes også mot områder som er til nytte for næringsinteresser, en nytte som ikke alltid overlapper med samfunnets behov” (s. 514).

Nei, vi kan ikke stole på forskeres, heller ikke på fagfolks uttalelser. Føler vi at noe ikke stemmer, må vi orientere oss mot annen ekspertise og litteratur og sammenligne informasjon. At brystmelk i de første seks måneder er nok for de aller fleste spedbarn bekrefter en rekke forskningsartikler. ”Ingen tvil: Vi mennesker er en evolusjonær fulltreffer. … Men jeg er overbevist om at argumentasjonen – morsmelk er ‘defekt’ – vil komme igjen og igjen.” (personlig meddelelse, Wulf Schiefenhövel)

Fotnoter:
* Angående jordspising: Geofagi er et fenomen som forekommer regelmessig i noen få kulturer, og kan faktisk utarte i regelrett avhengighet! At mødre på alle kontinenter spiser jord og også gir til sine barn, er mild sagt ukorrekt. At de små kan få i seg noe på naturlig vis i krabbestadiet vil jeg ikke utelukke, men da er de godt over seks måneder gamle. Det er lite sannsynlig at de blir sluppet på bakken før den tid! De blir båret.
** I mange tradisjonale kulturer hersker (fremdeles) et kolostrum-tabu, slik det var hos oss, inntil vi forsto hvor viktig råmelken (kolostrumet) er for den nyfødte. Deres nyfødte blir derfor avspist med urtete eller annet, inntil ”den riktige” melken skyter inn.
*** Avsnitt fra fagtidsskriftet for europeiske laktationsrådgivere (VELB), i min oversettelse:
”Vegetarkost med melk, melkeprodukter og egg er mulig for barnet og uten at det gir langtidsfølger for barnets helse. Derimot kan strengt vegetarisk ernæring (absolutt ingen animalske produkter) få fatale følger for hjerneutviklingen. Hovedproblemet er mangelen av vitamin B12. Dette vitamin forekommer kun i animalske produkter. Selv om vitaminet er vannløslig, har mennesket et lager som i flere år effektiv forhindrer en manifest mangel. Blir lagret tømt på grunn av årelangt strengt vegetarkosthold, kan det bli farlig, spesielt for det ufødte eller ammete barn. Når mors lager av vitamin B12 er tømt vil dette vitamin mangle i barnets hjerne gjennom svangerskapstiden. Og hennes melk innholder derfor ingen, eller alt for lite vitamin B12. Det finnes flere studier med seks- til nimåneder gamle barn av strengt vegetariske mødre som viser utviklingsforsinkelser på flere måneder, lavt blodtrykk og ved CT en synlig hjerneskrumpning. Det som beroliger, er at ved inntak av B12 kan utviklingsforsinkelsene og til og med hjerneskrumpningen fullstendig restitueres.” (11)
**** les mer: http://www.solveig-spedbarn.com/samsoving.htm)

Referanser
1.Kvamme, Sjur. (12.12.2006) Oppsiktsvekkende: Baby bør spise jord. P4 (Oslo) http://www.p4.no/story.aspx?id=214817. (avlest 18.12.06)
2.Laupsa-Borge, Johnny (sept. 2004). Er morsmelk nok? Mat&Helse nr. 9/04 http://www.matoghelse.no/index.php?id=309831 (avlest 20.12.06)
3.Bærug, Anne (1.02.05). Fullamming i 6 måneder og vitamin B12. Notat: Nasjonalt ammesenter Rikshospitalet universitetssykehus, Oslo
4.Eugster, Gabi (2006, 1). Formula – eine nicht ganz gelungene Kopie. Säuglingslingsproduzentern versuchen verschiedene Wege, näher an die Muttermilch heranzukommen. Laktation und Stillen. Zeitschrift des Verbandes Laktationsberaterinnen (VELB), 19, s. 28-34
5.Børresen, Hans Christofer (1995). Rethinking Current Recommendations to Introduce Solid Food Between Four and Six Months to Exclusively breastfeeding Infants”. Journal of Human Lactation. 11, (3).
6.Stellpflug, Jürgen. (23.03.2006). Plötzlicher Kindestod durch Öko-Matrazen. Dubiöser Test. http://www.oekotest.de/cgi/yabb2/YaBB.pl?num=1143127022 (avlest 31.12.06)
7.American Academy of Pediatrics. Policy statement. (2005) The changing concept of sudden infant death syndrome: Diagnostic coding shifts, controversies regarding the sleeping enviroment, and new variables to consider in regarding risk. Pediatrics 2005; 116: 1245-55.
8.Massachusetts Breastfeeding Coalition. (2005) AAP releases controversial guidelines on SIDS prevention. E-publisert15.10.2005. http://www.massbfc.org/news/index.html(avlest 2.6.2006)
9.AmmeNytt (2006), 37, nr. 3: Internasjonal kampanje prøver å redde ny filippinsk lov som regulerer markedsføring av barnemat.
10.Himle, Aslak E. & Olsen, Bjørnar (2006). Kan vi stole på forskningen? Tidsskrift for Norsk Psykologforening; 43, 513-514
11.Eugster, Gabi (2006, 2). Brainfood für Mutter und Baby. Laktation und Stillen. Zeitschrift des Verbandes Europäischer Laktationsberaterinnen (VELB); 19; s.52


Vedlegg til notat fra Nasjonalt ammesenter, Rikshospitalet universitetssykehus
att: Anne Bærug (se ovenfor: referanse 3)

Ammende kvinner kosthold og vitamin B12
Nedenfor presenteres noen eksempler på hvordan man med noen få matvarer fra et vanlig kosthold kan dekke ammende kvinners dagsbehov for vitamin B12. Vi har også tatt med et lite utdrag fra Ernæringsrådets matvaretabell som viser innholdet av vitamin B12 i noen vanlige matvarer. Vitamin B12 finnes i melk, kjøtt og fisk, samt i alle bearbeidede matvarer som inneholder disse råvarene.

Anbefalt inntak for ammende kvinner: 2,6 µg per dag.

Eksempler på hvordan behovet for B12 kan dekkes: